Tidligere prinsipprogram

Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag. Nytt prinsipprogram vedtas hvert 3. år. Her er en samling av tidligere prinsipprogram.

Pedagogstudentane i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek lærar- og pedagogutdanningar.

Pedagogstudentane skal verne om og fremje interessene til medlemmene og arbeide for høg kvalitet i lærar- og pedagogutdanningane, slik at studentane blir rusta til å verke i og utvikle profesjonen.

Prinsipprogrammet beskriv dei øvste styrande politiske prinsippa til organisasjonen og er det politiske grunnlaget til organisasjonen.

1 Framtidsretta lærar- og pedagogutdanningar

Utdanningane våre skal vere framtidsretta og sikre at vi får den kunnskapen, dei ferdigheitene og den kompetansen som trengst for å møte kvar elev og kvart barn i ein mangfaldig skule og barnehage. Omsynet til eleven skal stå i sentrum, og det er avgjerande når vi definerer kvaliteten på utdanningane våre.

Lærar- og pedagogutdanningane må vere forankra i forsking, dei må vere yrkesnære, og dei må ha eit tydeleg profesjonsfokus. Ein tydeleg samanheng mellom teori og praksis gjennom utdanninga er viktig, slik at studentane tileignar seg den nødvendige faglege, sosiale og emosjonelle kompetansen og dei pedagogiske ferdigheitene. Utdanningane skal vere krevjande og motiverande og bidra til å gjere studentane i stand til å oppfylle samfunnsmandatet sitt: å fremje leik, læring, utvikling og danning for barnehagebarn og elevar. Barnehagebarna og elevane sitt beste må vere det grunnleggjande i utdanningane våre.

Studentane har rett til å påverke si eiga utdanning, og dei må stille høge krav til både utdanningane og sin eigen innsats som studentar.

Utdanningane skal gjere studentane i stand til å utvikle og utfordre etablerte praksisar og utdanningspolitisk styring, slik at dei kan bidra til å styrkje profesjonen. Eit fundament i utdanninga må derfor vere den profesjonelle utviklinga til kvar enkelt student. Det er viktig å sikre ein god overgang mellom utdanning og yrke for å gjere studentane til profesjonelle yrkesutøvarar. Profesjonsfellesskapet må verdsetje og ta i bruk kompetansen til den nyutdanna.

2 Prinsipp om rammer i høgare utdanning

Høgare utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling, og føreseielege nasjonale rammer er ein viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbod av høg kvalitet. Det er viktig at strukturelle og organisatoriske endringar i universitets- og høgskulesektoren ikkje går ut over kvaliteten på utdanningane.

Tryggleiksvurdering skal sikre at studentar som gjennomfører ei utdanning med det siktemål å jobbe i barnehage, skule og pedagogisk støttesystem, skal ha dei nødvendige føresetnadene for å utøve yrket. Alle skal ha like høve til å ta høgare utdanning. Studentmedverknad er ein føresetnad for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentane gjennom utdanninga. Studentar har rett til reell medverknad i gjennomføringa av studia. 

2.1 Nasjonale rammer

  • Lærarutdanningane skal vere styrte av nasjonale forskrifter og nasjonale retningslinjer som beskriv læringsutbytet til studenten etter at utdanninga er ferdig. Program- og emneplanane skal ta utgangspunkt i desse.
  • Statleg detaljstyring skal ikkje gå ut over den akademiske fridommen og ansvaret til institusjonane.
  • Utviklinga av høgare utdanning skal vere basert på eit nasjonalt og internasjonalt forskingsgrunnlag.
  • Dimensjoneringa og organiseringa av høgare utdanning skal spegle behovet for å rekruttere lærarar innanfor ulike fag og område i heile landet, så sant det er teke omsyn til utdanningskvaliteten.
  • Strukturendringar i universitets- og høgskulesektoren skal ikkje gå ut over utdanningskvaliteten.
  • Utdanningsinstitusjonane skal vere sikra stabile økonomiske rammer og skal kunne gjennomføre lovpålagde oppgåver utan å risikere økonomiske tap.
  • Finansieringsordninga i høgare utdanning skal i størst mogleg grad vere basisfinansiert. Ho skal ikkje vere til hinder for kvaliteten på studia eller kompetansen til dei uteksaminerte studentane.
  • Alle lærarutdanningane skal plasserast i kostnadskategori C eller høgare i finansieringssystemet for høgare utdanning.

2.2 Ansvaret og autonomien til institusjonane 

  • Innanfor dei gjeldande nasjonale forskriftene skal institusjonane ha fridom til å gi eit utdanningstilbod av god kvalitet.
  • Utdanningsinstitusjonane har ansvaret for den kontinuerlege kvalitetsutviklinga av studietilboda.
  • Det må vere nok studentar på eit studium til at ein kan halde oppe god nok kvalitet på tilbodet.
  • All vurdering skal gjerast ut frå styringsdokument for utdanninga.
  • Studentane skal vere involverte i fastsetjinga av vurderingskriteria.
  • Ein skal nytte eksterne sensorar ved eksamen. Studentar skal ha klagerett ved formelle feil og på karakter, og dei skal kunne få grunngitt karakteren ved alle eksamenar.
  • Eksamen skal gi ei rettferdig vurdering av kvar enkelt student, uavhengig av prestasjonane til andre studentar. 

2.3 Internasjonalisering og studentmobilitet

  • Ein skal leggje til rette for internasjonal utveksling og samarbeid.
  • Utdanningsinstitusjonane må leggje til rette for studentmobilitet innanfor dei gjeldande nasjonale rammene.
  • Ein må arbeide for nasjonalt og regionalt samarbeid, i tillegg til samarbeid på utdanningsinstitusjonane, for å sikre gode overgangar for studentane, slik at den faglege breidda blir vareteken.

2.4 Skikkavurdering

  • Alle utdanningane våre skal praktisere ei grundig og gjennomgåande skikkavurdering av studentane, der alle partar i utdanninga skal delta.
  • Utdanningsinstitusjonane har, i samarbeid med praksisstaden, ansvaret for å gjennomføre ei heilskapleg skikkavurdering.
  • Utdanningsinstitusjonane må sikre stabile og effektive rutinar for løpande og særskild skikkavurdering av studentane.
  • Det er utdanningsinstitusjonane som har ansvar for og plikt til å informere studentar, forelesarar og praksisstader om skikkavurderinga og om rettane og pliktene som ligg i den gjeldande forskrifta.
  • Studentane skal vere sikra kunnskap om skikkavurdering gjennom heile studiet.
  • Studentane skal få vite at dei har rett til medverknad og krav i prosessen.
  • Skikkavurderinga skal innehalde minst éin utviklingssamtale i kvart studieår.
  • Institusjonane må få kompensasjon for utgifter i samband med særskilde skikkasaker frå ein nasjonal skikkapott.
  • Det skal vere mogleg å levere bekymringsmeldingar anonymt så sant den som er ansvarleg for skikkameldinga, kjenner identiteten til meldaren. Dersom saka går til nemnd, er det ikkje lenger mogleg å vere anonym.

2.5 Rettane til studentane 

  • Høgare utdanning skal vere gratis, også for internasjonale studentar. Det inkluderer praksis og obligatoriske aktivitetar.
  • Studiefinansieringa må gjere det mogleg å vere heiltidsstudent.
  • Studiestøtta skal svare til minst 1,5 gonger grunnbeløpet i folketrygda og skal utbetalast over elleve månader.
  • Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng.
  • Utdanningsinstitusjonane skal leggje til rette for å oppmode til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal vere gyldig fråvær.
  • Studentane skal vere representerte i alle avgjerdande råd og utval.
  • Studentane skal ha høve til å evaluere studia systematisk.
  • Ved bruk av obligatorisk studentdeltaking skal det vere mogleg å ha gyldig fråvær.
  • Ved gyldig fråvær skal studenten få sjansen til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen.

3 Prinsipp for utdanningane våre

Utdanningane våre skal vere forskingsforankra, profesjonsretta og praksisnære, og dei skal kvalifisere til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Studentane skal vere rusta til å møte kvardagen i barnehage, skule og støttesystem, og dei skal vere rusta til å verke i og utvikle profesjonen. Utdanningane skal byggje på profesjonsetikk og gjere studentane i stand til å reflektere kritisk og velje det beste for barn og unge.

Det er viktig å differensiere krava utdanningane stiller til forkunnskapar, for å kunne utdanne lærarar og pedagogar til alle ledda i utdanningssystemet. Det skal vere ulike vegar inn i lærar- og pedagogyrket, og alle skal sikre at studentane har nødvendig kompetanse til å arbeide i barnehage, skule og støttesystem.

Pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis er grunnsteinane i lærarutdanningane. Profesjonsfaget har eit særskilt ansvar for progresjon og praksis og er felles for alle lærarutdanningar.

Praksislærarane er lærarutdannarar i praksisfeltet og viktige for utviklinga til studentane og møtet med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærleik til feltet og tilknyting til profesjonen og skal gjere studentane trygge i møtet med yrkeskvardagen. Det er òg viktig med praksis i dei pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningane for å sikre at studentane får nok praksiserfaring.

Lærar- og pedagogstudentar skal ut å jobbe i mangfaldet i skulen, barnehagen og støttesystemet, derfor er det viktig at utdanningane våre gir dei god kunnskap om mangfald og likestilling. Det må vere eit mangfald av fag og retningar, slik at behova til barnehagen og skulen blir dekte. I eit samfunn i rask og kontinuerleg endring er det spesielt viktig at dei som skal utdanne og danne barn og unge i framtida, arbeider for likestilling og mangfald og jobbar mot all form for diskriminering.

Ein av dei viktigaste faktorane for kvalitet i utdanningane er gode lærarutdannarar, og den heilskaplege kompetansen til lærarutdannarane er avgjerande for den framtidige yrkesutøvinga. Dei må derfor ha pedagogisk, disiplinfagleg og didaktisk kompetanse i tillegg til erfaring frå og kompetanse på praksisfeltet.

3.1 Struktur og oppbygging

  • Det skal vere eit breitt mastertilbod på barnehagelærarutdanninga som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen.
  • Det er eit mål at fleire barnehagelærarar skal ta mastergrad. Det skal vere eit krav for styrarar og pedagogiske leiarar.
  • Grunnskulelærar- og lektorutdanningane skal vere integrerte femårige masterutdanningar. Dei skal vere forskjellige lærarutdanningar som gir ulik djupn og breidd i den faglege sluttkompetansen til studentane.
  • Dei treårige faglærarutdanningane skal styrkjast for å sikre dei praktiske og estetiske faga sin plass i skulen. Det bør leggjast til rette for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningane.
  • Yrkesfaglærarutdanninga skal vere ein treårig bachelorgrad.
  • Det bør arbeidast for å utvikle eit toårig profesjonsretta masterløp for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A).
  • Utdanningar innanfor pedagogikk og spesialpedagogikk som kvalifiserer til pedagogisk personale i utdanningssystemet, skal vere praksisnære og profesjonsforankra.
  • Desentraliserte samlingsbaserte lærarutdanningar skal kvalitetssikrast på lik linje med ordinære lærarutdanningar.
  • Nettbaserte løysingar kan brukast som eit supplement, men skal ikkje åleine kvalifisere til læraryrket.
  • Andre former for lærarutdanning skal sikre studenten sluttkompetanse til liks med dei ordinære lærarutdanningane.

3.2 Rekruttering til utdanningane våre

  • Ein må arbeide heilskapleg med rekruttering til utdanningane våre på eit nasjonalt nivå.
  • Den nasjonale rekrutteringa til lærar- og pedagogyrket må få meir merksemd enn den interne rekrutteringa til dei ulike utdanningsinstitusjonane.
  • Ein må arbeide for at rekrutteringa til lærarutdanningane skal spegle mangfaldet i samfunnet og behova til barnehagen og skulen.
  • I område med spesielle rekrutteringsomsyn kan det gjerast unntak frå gjeldande prinsipp.
  • Heilskaplege stipendordningar som er særleg retta mot lærarutdanningar, kan nyttast for å møte framtidig lærarmangel.
  • Rekrutteringsstimulerande stipendordningar må ikkje føre til uheldig skeivfordeling mellom lærarutdanningane.
  • Stipendordningar kan brukast for å stimulere fleire til å søkje lærarutdanning, men skal ikkje brukast til å få fleire til å fullføre på normert tid.
  • Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for rekrutteringa til utdanningane våre.
  • Ein må arbeide for kjønnsbalanse i rekrutteringa til alle utdanningane. 

3.3 Opptak til utdanningane våre

  • Opptak til barnehagelærarutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skulepoeng.
  • Dersom ein søkjar til barnehagelærarutdanning manglar generell studiekompetanse, kan det gjerast unntak ved opptak på grunnlag av relevant realkompetanse.
  • Opptak til grunnskulelærar-, faglærar- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skulepoeng.
  • For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet vere anten:
    • mastergrad som inneheld minst to relevante undervisningsfag,
      eller
    • bachelorgrad i utøvande eller skapande kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget, eller
    • bachelorgrad i idrettsvitskap med minimum 180 studiepoeng i faget. 
  •  
  • Ved opptak til yrkesfaglærarutdanninga skal det vere krav om fullført fag- eller sveinebrev på gjeldande fagområde eller tilsvarande og minimum to års relevant yrkeserfaring etter at utdanninga er ferdig.
  • For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet vere anten:
    • fullført relevant profesjonsretta bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring, eller
    • fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande opplæringsnivå og fire års yrkespraksis.
  •  
  • Politiattest skal krevjast av alle ved opptak til alle lærarutdanningar. Politiattesten skal fornyast kvart tredje år.

3.4 Innhald og kvalitet 

  • Utdanningane skal vere krevjande og halde eit høgt fagleg nivå. Det må derfor vere tydelege krav og forventingar til studentane og fagmiljøa ved utdanningsinstitusjonane.
  • Utdanningane skal gjere studentane i stand til å reflektere kritisk, bli bevisste på sine eigne haldningar og ta sjølvstendige val.
  • Profesjonsmedvit, profesjonsetikk og den etiske plattforma til lærarprofesjonen skal vere ein grunnleggjande del av alle utdanningane våre.
  • Studentane skal gjennomføre eigne forskings- og utviklingsprosjekt og bli inkluderte i relevante forskingsgrupper ved universiteta og høgskulane.
  • Utdanningane skal sikre at studenten får grunnleggjande profesjonsfagleg digital kompetanse.
  • Utdanningsinstitusjonane skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før den første praksisperioden.
  • Didaktisk teori og metode skal vere ein sentral del av lærarutdanningane og alle pedagog- og lærarstudentar må ha god kunnskap om vitskapsteori og metode.
  • Lærarutdanningane skal vere heilskaplege utdanningar som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis.
  • Alle lærarutdanningane skal ha fokus på tverrfaglegheit som er tilpassa aldersgruppa utdanningane er retta mot.
  • Utdanningsinstitusjonane skal leggje til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærar- og pedagogutdanningar og andre relevante aktørar innanfor barnehage, skule og støttesystem.
  • Utdanningsinstitusjonane har ansvar for å sikre studentane tilgang til forelesingane og det aktuelle pensumet i faga.
  • Utdanningsinstitusjonane skal leggje til rette for å gi studentar relevant kompetanse om utgreiingsverktøy og sørgje for god nok opplæring i psykisk helse for barn og unge i vanskelege livssituasjonar. 

3.5 Praksis

  • Utdanningsinstitusjonane skal saman med praksisfeltet leggje til rette for ei løpande samla vurdering av praksis, praksislærar og praksisrettleiar.
  • Alle delar av praksisen skal kvalitetssikrast på lik linje med resten av utdanninga.
  • Studentane skal gjennom tydelege vurderingskriterium få rettleiing og vurdering før, under og etter praksis.
  • Studentane, utdanningsinstitusjonane og praksisstadene skal samarbeide om å knyte saman teori, praksis og yrkeskvardag både før, under og etter kvar praksisperiode.
  • Studentar på barnehagelærar-, faglærar- og yrkesfaglærarutdanning skal ha praksis kvart studieår i grunnutdanninga.
  • Studentar på grunnskulelærar- og lektorutdanning skal ha praksis dei fire første åra i studiet.
  • Studentar som tek reine pedagogiske og spesialpedagogiske studium, skal sikrast praksis innanfor område som rettar seg mot arbeid i barnehage, skule og støttesystem.
  • Forelesingar og obligatoriske delar av studiet må ikkje gå ut over praksisen.
  • Praksisperiodane skal vere lange nok til at studentane får gjennomført oppgåver knytte til profesjonskvardagen på ein god nok måte.
  • Praksisoppgåvene må samsvare med lengda og karakteren på praksisperiodane.
  • Det skal vere god samanheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgåver i praksis.
  • Praksisorganiseringa må sikre at studentane møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgåver.
  • Storleiken på praksisgruppa må ikkje vere til hinder for individuell rettleiing og oppfølging av kvar student.
  • I utdanningane som er retta mot skulen, skal kvar enkelt student få nok undervisningserfaring i praksis.
  • Studentar som tek lærarutdanning retta mot skulen, må få praksis i dei faga dei utdannar seg innanfor, og på dei alderstrinna dei skal undervise i.
  • Studentar som tek lærarutdanning retta mot barnehagen, må få praksis knytt til ulike aldersgrupper.
  • Praksislærarar skal ha minimum tre års arbeidserfaring frå profesjonsfeltet og minimum 30 studiepoeng formell rettleiarkompetanse.
  • Praksisplanar og vurderingskriterium skal utarbeidast i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærarutdannarar, studentar og praksislærarar.
  • Praksislærarar skal veljast i samarbeid mellom rektor eller styrar og utdanningsinstitusjonen.
  • Lærarutdannarane frå utdanningsinstitusjonen skal vere til stades på praksisstaden i stor nok grad til at dei kan observere og rettleie studentane.
  • Studentar skal ha høve til å ha praksis retta mot overgangane som er relevante for utdanninga.
  • Studentane skal ha høve til å evaluere praksislæraren og praksisstaden skriftleg.
  • Studentar skal ikkje brukast som vikar eller assistent i praksisperioden.
  • Utdanningsinstitusjonane har ansvar for å sørgje for gode praksislæraravtalar som sikrar at studentane får god nok oppfølging.
    Praksisstadene skal tilby rammer som lèt studentane gjennomføre praksisperiodane på ein god måte.
  • Heile praksisstaden må ta ansvar for praksisen til studentane og sjå på seg sjølv som lærarutdannar.
  • For å sikre føreseielegheit for studentane må ein utvikle fleire partnarskapsmodellar som sikrar integrering mellom forsking og praksis.
  • Ein må arbeide for å opprette fleire universitetsskular og ‑barnehagar.

3.6 Pedagogikken sin plass i lærarutdanningane

  • Pedagogikkfaget skal vere ein grunnleggjande del av utdanningane våre.
  • Pedagogikkfaget må styrkjast i alle lærarutdanningar.
  • Lærarstudentar skal få nok spesialpedagogisk kompetanse. 

3.7 Likestilling og mangfald 

  • Utdanningane skal gi oss kunnskap til å verke i eit globalt samfunn i stadig endring.
  • Profesjonsetikk skal vere grunnleggjande i utdanningane våre, og utdanningane skal gjere studentane bevisste på åtferd og haldningar som er med på å motverke diskriminering.
  • Utdanningane våre skal vere opptekne av normkritikk og gi studentane kunnskap til å kjempe mot alle former for diskriminering.
  • Normkritiske perspektiv skal innarbeidast på alle nivå i utdanningane våre.

3.8 Utdannarane våre

  • Det bør innførast eit meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskingskompetanse for tilsetjingar og opprykk.
  • God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenterast og gi status.
    Utdannarane på utdanningsinstitusjonane skal ha høgskule- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i rettleiing og didaktikk for undervisning på høgskule- og universitetsnivå.
  • Utdannarar ved utdanningsinstitusjonane skal ha relevant mastergrad eller høgare.
  • Utdannarane sine krav til forsking må ikkje gå ut over undervisning og anna studentrelatert arbeid.
  • Utdannarane skal nytte varierte undervisningsmetodar og vere profesjonelle førebilete.
  • Lærarutdannarar ved utdanningsinstitusjonane skal følgje opp og gi god nok rettleiing til studentane. Det skal inkludere både fagleg, didaktisk og pedagogisk oppfølging.
  • Lærarutdannarar skal drive praksisretta forskings- og utviklingsarbeid og vere ein del av eit breitt og robust fagmiljø.
  • Lærarutdannarar skal ha tilknyting til den same profesjonen som dei utdannar studentar til, og dei skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring.
  • Ein skal leggje til rette for og forvente at lærarutdannarane blir haldne oppdaterte i feltet ved hospitering i skule eller barnehage minimum kvart femte år.
  • Praksislærarar er ein ressurs og skal ha høve til å hospitere på utdanningsinstitusjonane.
  • Det må vere ein bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærarutdannarar.
    For at det skal vere attraktivt å vere lærarutdannar, må lønns- og arbeidsvilkåra i universitets- og høgskulesektoren betrast.
  • Det må vere utdanningstilbod og karrierevegar som kvalifiserer til å bli lærarutdannar.
  • Fagmiljøa ved utdanningsinstitusjonane skal bestå av vitskapleg tilsette med høg kompetanse og ulik fagleg bakgrunn for å sikre den faglege breidda i miljøa.
  • Ein må sikre at det er nok utdannarar med førstekompetanse i tillegg til utdannarar med profesjonsforankring.

4 Prinsipp om profesjonen

Lærarprofesjonen består av lærarar, pedagogar og leiarar i barnehage, skule, støttesystem og lærarutdanning. Det er profesjonen og dei enkelte lærarane som sikrar kvalitet i utdanningssystemet. Som framtidige lærarar og pedagogar i barnehage, skule og støttesystem er det viktig at studentane får kjennskap til kva som er realiteten i yrkeskvardagen. Barnehagen og skulen er i kontinuerleg endring og har nye og samtidsretta utfordringar. Utdanningane våre er byrjinga på eit livslangt læringsløp på vegen mot å bli ein profesjonell lærar og pedagog.

Utdanningane våre må ruste oss til aktiv deltaking i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvinga. Å halde seg oppdatert på forsking og utdanningspolitikk er avgjerande i arbeidet som lærar og pedagog, og utdanningane skal gi oss grunnlag til å lese og bruke forsking. Profesjonsutvikling for lærarar og pedagogar er både ein rett og ei plikt. Det må derfor vere eit system for fagleg utvikling gjennom etter- og vidareutdanningstilbod og andre typar systematisk kompetanseheving. Vi blir rekna som nyutdanna lærarar i tre år etter at utdanninga er ferdig. Ei solid rettleiingsordning er avgjerande for å styrkje profesjonsutviklinga til den enkelte i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Det kan hindre at nyutdanna lærarar vel andre karrierevegar utanfor skulen og barnehagen.

4.1 Profesjonen

  • For å kunne kalle seg lærar må ein ha formell lærarutdanning.
  • Den etiske plattforma til lærarprofesjonen er eit grunnlagsdokument for profesjonsutøvinga og skal vere eit verktøy for refleksjon og dialog mellom lærarar, pedagogar og leiarar.
  • Alle delar av profesjonen skal delta i forskings- og utviklingsprosjekt, og ny kunnskap skal tilbakeførast til feltet.
  • Ein må arbeide for auka bruk av delte stillingar i barnehage eller skule og lærarutdanning.
  • Ein må leggje til rette for å arbeide som lærar og samtidig ha ein forskarkarriere.
  • Ein må sørgje for at det er mogleg å ta offentleg sektor-ph.d. innanfor læraryrket.
  • Ei lærarutdanning skal opne for karrierevegar innanfor utdanningssektoren.
  • Alle pedagogiske stillingar skal ha eit formelt utdanningskrav, og det skal ein ikkje gi dispensasjon frå. Nye krav skal ikkje ha tilbakeverkande kraft.
  • Ein skal arbeide for kompetansekrav innanfor alle fag i skulen.
  • Ein skal sikre ein barnehagelærartettleik på minimum 50 prosent og ei lovfesta bemanningsnorm som er til det beste for barna.
  • Ein må sikre ei minstenorm for lærartettleik som er til det beste for elevar i skulen.
  • Ein må satse på å få fleire yrkesgrupper inn i barnehage og skule.
    Skulehelse- og rådgivingstenesta må styrkjast i barnehage og skule.
  • Lærarar og pedagogar i barnehage, skule og støttesystem må vere sikra god nok tilgang til relevant og oppdatert forsking.
  • Yrka vi utdannar oss til, må ha lønnsvilkår, baserte på utdanningsgrad, som gjer dei attraktive, og arbeidsvilkår som gjer det mogleg å utføre yrket på ein god måte.

4.2 Profesjonsutvikling

  • Nyutdanna må takast vare på, slik at dei blir ein styrke i profesjonsfellesskapet.
  • Alle nyutdanna lærarar i barnehage og skule skal dei første åra i yrket ha systematisk rettleiing som skal leggje grunnlag for seinare yrkesutøving og profesjonell utvikling.
  • Alle nyutdanna lærarar i barnehage og skule har dei to første åra i yrket rett og plikt til ei lovfesta rettleiingsordning med nasjonale føringar som sikrar eit minimum av timar med øyremerkt rettleiing.
  • Nyutdanna lærarar skal få ein rettleiar på arbeidsplassen med formell rettleiarkompetanse på minimum 30 studiepoeng.
  • Rettleiaren og den nyutdanna skal ha sett av tid og kompensasjon til rettleiing.
  • Nyutdanna lærarar i barnehage og skule skal ha minimum 20 prosent redusert leseplikt det første året i jobb. Delar av denne skal brukast til rettleiing.
  • Rettleiinga må skje jamleg, minimum to gonger per månad.
  • Tematikken i rettleiinga skal bestemmast ut frå behova til den nyutdanna, og den nyutdanna skal vere delaktig i tematiseringa.
  • Rettleiaren skal ikkje ha vurderingsansvar overfor den nyutdanna.
  • Det skal vere eigne rettleiarutdanningar som er tilpassa vidareutdanningstilboda til lærarar.
  • Ein må leggje til rette for at rettleiarutdanninga kan kombinerast med arbeid i barnehage eller skule, og at utgiftene knytte til utdanninga blir dekte.
  • Ein må sikre at alle delar av profesjonen har jamleg kontakt med universitet eller høgskule for å få fagleg oppdatering og utveksle erfaringar.
  • Rektor eller styrar og arbeidsgivarar skal leggje til rette for etter- og vidareutdanning, og universitet og høgskular skal ha gode etter- og vidareutdanningstilbod.
  • Rektor eller styrar skal ha eit spesielt ansvar for å sørgje for at arbeidsoppgåvene gir ein god og trygg overgang frå utdanning til yrke.
  • Alle lærarar skal ha høve til å ta påbygging til mastergrad.

— vedtatt på landsmøtet 2017.  
 
Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Pedagogstudentene skal ivareta og fremme medlemmenes interesser, og arbeide for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen.

Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag.


1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger

Våre utdanninger skal være fremtidsrettede og sikre at vi får nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig skole og barnehage. Hensynet til eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger.

Lærer- og pedagogutdanningene må være forankret i forskning, være yrkesnære og ha et tydelig profesjonsfokus. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom utdanningen er viktig, slik at studentene tilegner seg nødvendig faglig, sosial og emosjonell kompetanse, samt pedagogiske ferdigheter. Utdanningene skal være krevende og motiverende og bidra til å gjøre studentene i stand til å oppfylle samfunnsmandatet: å fremme barnehagebarn og elevers lek, læring, utvikling og danning. Det beste for barnehagebarn og elever må være grunnleggende i våre utdanninger.

Studentene har rett til å påvirke egen utdanning, og må stille høye krav til både utdanningene og egen innsats som studenter.

Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å utvikle og utfordre etablerte praksiser og utdanningspolitisk styring, for dermed å kunne bidra til å styrke profesjonen. Et fundament i utdanningen må derfor være den enkelte students profesjonelle utvikling. Det er viktig å sikre en god overgang mellom utdanning og yrke, for å gjøre studentene til profesjonelle yrkesutøvere. Profesjonsfellesskapet må verdsette og ta i bruk den nyutdannedes kompetanse.

2 Prinsipper om rammer i høyere utdanning

Høyere utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling, og forutsigbare nasjonale rammer er en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet. Det er viktig at strukturelle og organisatoriske endringer i universitets- og høgskolesektoren ikke går på bekostning av kvalitet i utdanningene.

Skikkethetsvurdering skal sikre at studenter som gjennomfører en utdanning med det siktemål å jobbe i barnehage, skole og pedagogisk støttesystem skal ha de nødvendige forutsetninger for å utøve yrket. Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er en forutsetning for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene.

2.1 Nasjonale rammer

  • Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og nasjonale retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Program- og emneplanene skal ta utgangspunkt i disse.
  • Statlig detaljstyring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar.
    Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag.
  • Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet, så fremt hensynet til utdanningskvalitet er ivaretatt.
  • Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet.
  • Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap.
  • Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene.
  • Alle lærerutdanningene skal plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning.

2.2 Institusjonenes ansvar og autonomi

  • Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud.
  • Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene.
  • Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet.
  • All vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen.
  • Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene.
  • Det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett ved formelle feil og på karakter, samt ha mulighet til å få begrunnelse for karakter ved alle eksamener.
  • Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner.

2.3 Internasjonalisering og studentmobilitet

  • Det skal legges til rette for internasjonal utveksling og samarbeid.
  • Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studentmobilitet innenfor gjeldende nasjonale rammer.
  • Det må arbeides for nasjonalt og regionalt samarbeid, samt samarbeid på utdanningsinstitusjonene, som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt.

2.4 Skikkethet

  • Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta.
  • Utdanningsinstitusjonene har, i samarbeid med praksissted, ansvar for å gjennomføre en helhetlig skikkethetsvurdering.
  • Utdanningsinstitusjonene må sikre stabile og effektive rutiner for løpende og særskilt skikkethetsvurdering av studentene.
  • Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift.
  • Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet.
  • Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen.
  • Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst én utviklingssamtale i hvert studieår.
  • Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker fra en nasjonal skikkethetspott.
  • Det skal være mulig å levere bekymringsmeldinger anonymt, så fremt skikkethetsansvarlig kjenner melders identitet. Dersom saken går til nemd opphører muligheten til å være anonym.

2.5 Studentenes rettigheter

  • Høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Dette inkluderer praksis og obligatoriske aktiviteter.
  • Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent.
  • Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder.
  • Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng.
  • Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for å oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær.
  • Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg.
  • Studentene skal ha mulighet til å systematisk evaluere studiene.
  • Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær.
  • Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen.

3 Prinsipper for våre utdanninger

Våre utdanninger skal være forskningsforankrede, profesjonsrettede og praksisnære, og kvalifisere til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Studentene skal være forberedte til å møte hverdagen i barnehage, skole og støttesystem, og være rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Utdanningene skal bygge på profesjonsetikk og gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk og gjøre valg til det beste for barn og unge.

Det er viktig å differensiere kravene utdanningene stiller til forkunnskaper, for å kunne utdanne lærere og pedagoger til alle ledd i utdanningssystemet. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket, og alle skal sikre at studentene har nødvendig kompetanse til arbeid i barnehage, skole og støttesystem.

Pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis er grunnsteinene i lærerutdanningene. Profesjonsfaget har et særskilt ansvar for progresjon og praksis, og er felles for alle lærerutdanninger.

Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring.

Lærer- og pedagogstudenter skal ut å jobbe i en mangfoldig skole, barnehage og støttesystem, derfor er det viktig at kunnskap om mangfold og likestilling har et spesielt stort fokus i våre utdanninger. Det må finnes et mangfold av fag og retninger slik at behovene til barnehagen og skolen blir ivaretatt. I et samfunn i rask og kontinuerlig endring er det spesielt viktig at de som skal utdanne og danne fremtidens barn og unge, arbeider for likestilling og mangfold og jobber mot all form for diskriminering.

En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet.

3.1 Struktur og oppbygning

  • Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen.
  • Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad, det skal være et krav for styrer og pedagogisk leder.
  • Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være forskjellige lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse.
  • De treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen.Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningene.
  • Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad.
  • Det bør arbeides for å utvikle et toårig profesjonsrettet masterløp for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A).
  • Utdanninger innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk som kvalifiserer til pedagogisk personale i utdanningssystemet, skal være praksisnære og profesjonsforankret.
  • Desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger.
  • Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket.
  • Andre former for lærerutdanning skal sikre studentens sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene.

3.2 Rekruttering til våre utdanninger

  • Det må arbeides helhetlig med rekruttering til våre utdanninger på et nasjonalt nivå.
  • Den nasjonale rekrutteringen til lærer- og pedagogyrket må ha større fokus enn den interne rekrutteringen til de ulike utdanningsinstitusjonene.
  • Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og barnehagen og skolens behov.
  • I områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak fra gjeldende prinsipper.
  • Helhetlige stipendordninger særskilt rettet mot lærerutdanninger kan benyttes for å møte fremtidig lærermangel.
  • Rekrutteringsstimulerende stipendordninger må ikke føre til uheldig skjevfordeling mellom lærerutdanningene.
  • Stipendordninger kan brukes for å stimulere flere til å søke lærerutdanning, men skal ikke brukes til å få flere til å fullføre på normert tid.
  • Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for rekrutteringen til våre utdanninger.
  • Det må arbeides for kjønnsbalanse i rekrutteringen til alle våre utdanninger.

3.3 Opptak til våre utdanninger

  • Opptak til barnehagelærerutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng.
  • Om en søker til barnehagelærerutdanning mangler generell studiekompetanse, kan det gjøres unntak ved opptak på grunnlag av relevant realkompetanse.
  • Opptak til grunnskolelærer-, faglærer- og lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng.
  • For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten:
    • mastergrad som inneholder minst to relevante undervisningsfag, eller:
    • bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget, eller:
    • bachelorgrad i idrettsvitenskap med minimum 180 studiepoeng i faget.
  • Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fag- eller svennebrev i gjeldende fagområde eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning.
  • For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten:
    • fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring, eller:
    • fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis.
  • Politiattest skal kreves av alle ved opptak til alle lærerutdanninger og fornyes hvert tredje år.

3.4 Innhold og kvalitet

  • Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene og fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene.
  • Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg.
  • Profesjonsbevissthet, profesjonsetikk og lærerprofesjonens etiske plattform skal være en grunnleggende del av alle våre utdanninger.
  • Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene.
  • Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse.
  • Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode.
  • Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene og alle pedagog- og lærerstudenter må ha god kunnskap om vitenskapsteori og metode.
  • Lærerutdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis.
  • Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot.
  • Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærer- og pedagogutdanninger og andre relevante aktører innen barnehage, skole og støttesystem.
  • Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre studentene tilgang til forelesningene og aktuelt pensum i fagene.
  • Utdanningsinstitutsjonene skal legge til rette for å gi studenter relevant kompetanse om utredningsverktøy, samt sørge for tilstrekkelig opplæring innen psykisk helse og barn og unge som befinner seg i vanskelige livssituasjoner.

3.5 Praksis

  • Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder.
  • Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen.
  • Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis.
  • Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å knytte teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.
  • Studenter på barnehagelærer-, faglærer- og yrkesfaglærerutdanning skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen.
  • Studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanning skal ha praksis de fire første årene i studiet.
  • Studenter som tar rene pedagogiske og spesialpedagogiske studier skal sikres praksis innenfor områder som retter seg mot arbeid i barnehage, skole og støttesystem.
  • Forelesninger og obligatoriske deler av studiet må ikke gå på bekostning av praksis.
  • Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver knyttet til profesjonshverdagen på en tilfredsstillende måte.
  • Praksisoppgaver må samsvare med praksisperiodenes lengde og karakter.
  • Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonenog oppgaver i praksis.
  • Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver.
  • Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student.
  • I utdanningene rettet mot skolen skal hver enkelt student sikres tilstrekkelig undervisningserfaring i praksis.
  • Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i.
  • Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper.
  • Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse.
  • Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere.
  • Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrerog utdanningsinstitusjonen.
  • Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne observere og veilede studentene.
  • Studenter skal ha mulighet til å ha praksis rettet mot overgangene som er relevant for utdanningen.
  • Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer og praksissted skriftlig.
  • Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent i løpet av praksis.
  • Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
  • Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en god måte.
  • Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere.
  • For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis.
  • Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og –barnehager.

3.6 Pedagogikkens plass i lærerutdanningene

  • Pedagogikkfaget skal være en grunnleggende del av våre utdanninger.
  • Pedagogikkfaget må styrkes i alle lærerutdanninger.
  • Lærerstudenter skal sikres tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse.

3.7 Likestilling og mangfold

  • Utdanningene skal gi oss kunnskap til å virke i et globalt samfunn i stadig endring.
  • Profesjonsetikk skal være grunnleggende i våre utdanninger, og utdanningene skal bevisstgjøre studentene på atferd og holdninger som er med på å motvirke diskriminering.
  • Våre utdanninger skal ha fokus på normkritikk og gi studentene kunnskap i å bekjempe alle former for diskriminering.
  • Normkritiske perspektiver skal innarbeides på alle nivåer i våre utdanninger.

3.8 Våre utdannere

  • Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse medforskningskompetanse for tilsettinger og opprykk.
  • God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status.
  • Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå.
  • Utdannere ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere.
  • Våre utdanneres krav til forskning må ikke gå ut over undervisning og annet studentrelatert arbeid.
  • Utdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder.
  • Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging.
  • Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø.
  • Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring.
  • Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år.
  • Praksislærere er en ressurs og skal ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene.
  • Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere.
    For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren.
  • Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner.
  • Fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene skal bestå av vitenskaplig ansatte med høy kompetanse og ulik faglig bakgrunn for å sikre den faglige bredden i miljøene.
  • Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring.

4 Prinsipper om profesjonen

Lærerprofesjonen består av lærere, pedagoger og ledere i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanning. Det er profesjonen og de enkelte lærerne som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Som framtidige lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem, er det viktig at studentene får kjennskap til hva som er realiteten i yrkeshverdagen. Framtidens barnehage og skole er i kontinuerlig endring og har nye og samtidsrettede utfordringer. Våre utdanninger er starten på et livslangt læringsløp på veien mot å bli en profesjonell lærer og pedagog.

Våre utdanninger må ruste oss til aktiv deltakelse i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvelsen. Å holde seg oppdatert på forskning og utdanningspolitikk er avgjørende i arbeidet som lærer og pedagog, og utdanningene skal gi oss grunnlag til å lese og bruke forskning. Profesjonsutvikling for lærere og pedagoger er både en rettighet og en plikt. Det må derfor være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Vi regnes som nyutdannede lærere i tre år etter endt utdanning. En solid veiledningsordning er avgjørende for å styrke den enkeltes profesjonsutvikling i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Dette kan hindre at nyutdannede lærere velger andre karriereveier utenfor skolen og barnehagen.

4.1 Profesjonen

  • For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning.
  • Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere, pedagoger og ledere.
  • Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet.
  • Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning.
  • Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere.
  • Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreryrket.
  • En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren.
  • Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft.
  • Det skal arbeides for kompetansekrav innenfor alle fag i skolen.
  • Det skal sikres en barnehagelærertetthet på minimum 50%, og en lovfestet bemanningsnorm som er til det beste for barna.
  • Det må sikres en minstenorm for lærertetthet som er til det beste for elever i skolen.
  • Det må satses på flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole.
  • Skolehelse- og rådgivningstjenesten må styrkes i barnehage og skole.
  • Lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant og oppdatert forskning.
  • Yrkene vi utdanner oss til må ha lønnsvilkår, basert på utdanningsgrad, gjør dem attraktive, og samt arbeidsvilkår som gjør det mulig å utføre yrket på en god måte.

4.2 Profesjonsutvikling

  • Nyutdannede må ivaretas på en måte som gjør at de blir en styrke i profesjonsfellesskapet.
  • Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal de første årene i yrket ha systematisk veiledning som skal legge grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling.
  • Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole har de to første årene i yrket rett og plikt til en lovfestet veiledningsordning med nasjonale føringer som sikrer et minimum av timer øremerket veiledning.
  • Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass med formell veiledningskompetanse på minimum 30 studiepoeng.
  • Veileder og den nyutdannede skal ha avsatt tid og kompensasjon til veiledning.
  • Nyutdannede lærere i barnehage og skole skal ha minimum 20% redusert leseplikt første år i jobb, der deler av denne skal brukes til veiledning.
  • Veiledning må foregå jevnlig, minimum to ganger per måned.
  • Tematikken på veiledningen skal bestemmes ut fra den nyutdannedes behov, og den nyutdannede skal være delaktig i tematiseringen.
  • Veileder skal ikke ha vurderingsansvar overfor den nyutdannede.
  • Det skal være egne veilederutdanninger som er tilpassede videreutdanningstilbudene for lærere.
  • Det må legges til rette for at veilederutdanningen kan kombineres med arbeid i barnehage eller skole og at utgiftene knyttet til utdanningen blir dekket.
  • Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling.
  • Rektor eller styrer og arbeidsgivere skal legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette.
  • Rektor eller styrer skal ha et spesielt ansvar for å ivareta og tilrettelegge arbeidsoppgaver for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket.
  • Det skal finnes gode muligheter for påbygging til mastergrad for alle lærere.

Les mer om: