Skjermbildet fra Landsmøtet som ble avholdt i Zoom.

Landsmøtet 2021: Dette skjedde!

Vi har avholdt vårt 19. ordinære landsmøte, 15.-18. april. Møtet var vårt andre heldigitale landsmøtet, men likevel svært produktivt. Dette er hva som skjedde.

Gjenvalgt lederduo

Barnehagelærerstudenten Elise Håkull Klungtveit og lektorstudenten Iril Myrvang Gjørv er gjenvalgt som leder og nestleder for organisasjonen for den kommende perioden.

Ledelsen som har ledet organisasjonen gjennom pandemien, er nå motiverte for å lede organisasjonen ut av krisen.

- Jeg er utrolig stolt over å få tillit til å fronte landets lærerstudenter i en periode til. Jeg ser veldig frem til å lede organisasjonen ut av krisen, sier den gjenvalgte lederen

- Vi har vedtatt ny og solid politikk som jeg ser frem til å jobbe for når vi snart nærmer oss en normalsituasjon, sier Elise Håkull Klungtveit

- Det har aldri vært viktigere enn nå å ha en organisasjon i ryggen, legger den gjenvalgte nestlederen til.

- I perioden vi er i nå trenger studentene et talerør og et samlingspunkt. Det mener jeg vi er, avslutter Iril Myrvang Gjørv.

 

Et nytt arbeidsutvalg

Ledelsen får med seg et dyktig arbeidsutvalg som sammen skal lede organisasjonen i den kommende perioden. I tillegg til leder og nestleder består Pedagogstudentenes arbeidsutvalg av fem andre studentmedlemmer:

  • Aleksander L. Fedøy
    • Studerer lektorutdanning ved UiA Kristiansand
  • Caroline Madsen
    • Studerer barnehagelærerutdanning ved HVL Bergen
  • Ida Røvik Oterhals
    • Studerer grunnskolelærerutdanning 5-10 ved USN Drammen
  • Iselin Sande Bakke
    • Studerer grunnskolelærerutdanning 5-10 ved HVL Sogndal
  • Kaspara Halkjelsvik
    • Studerer barnehagelærerutdanning ved UiS

Les mer om medlemmene i arbeidsutvalget på våre valgsider

De viktigste satsningene i den kommende perioden

Pedagogstudentene har vedtatt et arbeidsprogram som framhever de prioriterte målene for organisasjonen i landsmøteperioden 2021-2022. I den kommende perioden skal vi jobbe særlig for:  

  • Å øke finansieringen for lærerutdanningene til minst kostnadskategori C eller høyere, eller tilsvarende dersom dagens finansieringssystem endres. 
  • Høyere kvalitet i praksis i lærerutdanningene. 
  • Å skape lokal aktivitet og gi medlemskap i organisasjonen økt verdi. 
  • En bedre overgang fra utdanning til yrke, gjennom veiledning for nyutdannede og nytilsatte i barnehage, skole og videregående opplæring i tråd med nasjonale rammer. 
  • Å følge opp arbeidet med revisjon av rammeplan for barnehagelærerutdanningen. 
  • At lærerstudentenes stemme blir hørt i stortingsvalget 2021. 
  • Å sette i gang en piloteringsordning av barnehagelærerutdanning på masternivå. 
  • Mer profesjonsnære lærerutdanninger med utdannere som har minst tre år relevant arbeidserfaring fra fagfeltet. 
  • Å følge opp arbeidet med NOKUTs evaluering av lektorutdanningene. 

Nytt prinsipprogram for 2021-2024

Pedagogstudentene har vedtatt et nytt prinsipprogram for perioden 2021-2024, med progressiv politikk. Pedagogstudentene sitt øverste politiske dokument, prinsipprogrammet vedtas for tre år av gangen. Egentlig skulle det blitt behandlet nytt prinsippgram på landsmøtet i 2020, men det ble utsatt på grunn av pandemien. Derfor ligger det to års stødig arbeid bak det nye prinsipprogrammet som ble vedtatt på landsmøtet. Dette er de største endringene:

En felles profesjon og utdanningsspesifikk politikk
De sentrale verdiene i det nye prinsipprogrammet er at vi er en felles profesjon, og at vi er opptatte av felleskap, trygghet, demokrati, mangfold og inkludering. Dette prinsipprogrammet setter politiske føringer for alle våre utdanninger, samtidig som det er vedtatt utdanningsspesifikk politikk for de ulike utdanningene som erstatter tidligere politiske plattformer for enkeltutdanningene.

Pedagogstudentene har vedtatt at for å tydeliggjøre at vi er en del av en felles profesjon bør lærerutdanningene våre endre navn til:

  • Lærerutdanning for barnehage.
  • Lærerutdanning for trinn 1-7.
  • Lærerutdanning for trinn 5-10.
  • Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 5–13.
  • Lærerutdanning for trinn 8-13.
  • Lærerutdanning for yrkesfag.
  • Praktisk pedagogisk lærerutdanning for allmennfag.
  • Praktisk pedagogisk lærerutdanning for yrkesfag.
  • Samisk lærerutdanning for barnehage.
  • Samisk lærerutdanning for trinn 1-7.
  • Samisk lærerutdanning for trinn 5-10.

Lærerutdanninger på masternivå – også snart barnehagelærerutdanningen 

Pedagogstudentene ønsker at lærerutdanninger på masternivå skal gi studentene profesjonsnær forskningskompetanse. Dette innebærer at studentene får muligheten til å:

  • Forske på egen profesjon.
  • Gjennomføre masterprosjekter i samarbeid med praksisfeltet.
  • Bidra til relevant kunnskaps- og profesjonsutvikling i barnehagen og skolen.

Pilotere barnehagelærerutdanning på masternivå

Pedagogstudentene har lenge kjempet for at de skoleretta lærerutdanningene skal være på masternivå. Nå mener vi tiden er moden for at barnehagelærerutdanningen skal følge etter gjennom en piloteringsordning med barnehagelærerutdanning på masternivå, som på sikt erstatter barnehagelærerutdanning på bachelornivå. Videre har vi vedtatt at:

  • Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen.
  • Det er et mål at flere barnehagelærere tar mastergrad og det skal være et krav for styrer og pedagogisk leder.
  • Barnehagelærere med videreutdanning eller masterkompetanse må kompenseres for økt kompetanse, slik som i skolesektoren.

Strenge, men kloke opptakskrav

Pedagogstudentene viderefører at det generelle opptakskravet til de fleste lærerutdanningene bør skje på grunnlag av 40 skolepoeng. Pedagogstudentene mener også at det skal være mulig å komme inn via realkompetansevurdering etter gitte kriterier. Videre mener vi at kjønnspoeng kan benyttes ved opptak til lærerutdanningene ved kritisk ubalanse mellom kjønnene -  dette gjelder hovedsakelig menn og ikke-binære kjønn for å skape mangfold i skolen og barnehagen.

Innhold vi ønsker å tydeliggjøre i lærerutdanningene

Pedagogstudentene mener det er flere innholdselementer som må tydeliggjøres i lærerutdanningene. Vi mener det er avgjørende at utdanningene siker oss god kompetanse i mangfold og inkludering, profesjonsfaglig digital kompetanse og tilstrekkelig kompetanse i utdanning for bærekraftig utvikling.

Mer og bedre praksis

Våre utdanninger skal være profesjonsnære. Dette betyr at praksis, pedagogikk og fagdidaktikk må bidra til å skape sammenheng mellom teori og praksis. Den nasjonale praksisundersøkelsen vi har foretatt bekrefter at det er mange uløste utfordringer knyttet til praksis. Det nye prinsipprogrammet har tydelige ambisjoner for praksis, blant annet:

  • Praksis i lærerutdanningene skal omfatte minimum 140 dager.
  • Med unntak av utvekslingspraksis skal all praksis i barnehage eller skole foregå på en partnerskapsbarnehage- eller skole. 
  • Studentene bør gjennom lærerutdanningene ha praksis fordelt gjennom hele skole- eller barnehageåret, slik at de får erfaringer med representative og relevante aktiviteter, fra oppstart og planlegging av året til vurdering og avslutning av året.
  • Gjennom lærerutdanningen skal hovedvekten av praksis ikke bestå av observasjon.
  • Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse.
  • Studenter skal ikke bli økonomisk belastet ved reiser og andre aktiviteter knyttet til praksis.
  • Institusjonene skal tilby studentene praksis i nærheten av studie- eller bosted, med unntak av praksis i utlandet og distriktpraksis.

Pedagogstudentene vedtok også en egen resolusjon om praksis og kommunikasjon på landsmøtet.

Bedre overgang til yrket

Det er ikke alt vi kan lære gjennom utdanningene, og derfor er Pedagogstudentene opptatt av god overgang til yrket. I det nye prinsipprogrammet har vi derfor blant annet vedtatt at lærere i barnehage og skole regnes som nyutdannede i fire år etter endt utdanning og at vi skal ha minimum 20 prosent redusert leseplikt eller økt plantid disse årene. Videre mener vi at arbeidsgiver skal ha et spesielt ansvar for å ivareta og tilrettelegge for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket gjennom blant annet:

  • Forutsigbare arbeidsplaner for den nyutdannede.
  • At den nyutdannede får mulighet til å undervise på det nivå og i de fag den er kvalifisert til.
  • At den nyutdannede får rom til å danne tett samarbeid med sine kollegaer og ledere.
  • At den nyutdannede får den veiledningen den har krav på.

Les hele prinsipprogrammet

Resolusjon om kommunikasjon og praksis i lærerutdanningene

Praksis er en av de viktigste delene av lærerutdanningene, samtidig opplever vi som lærerstudenter at det er flere kvalitetsutfordringer knyttet til praksis. Derfor krever vi at: 

  • Kommunikasjon mellom praksissted, studiested og studentene skal være gjennomgående, tydelig og gjensidig - spesielt i praksisperioden. 
  • Utdanningssted skal informere og inkludere studenter i praksisprosessen, både før, under og etter endt praksis. 
  • Institusjonene skal tilby praksis nærmest mulig den enkelte studentens studieby eller bosted, med unntak av praksis i utlandet og distriktspraksis. 
  • Studentene skal ikke belastes økonomisk under praksisperioden. Dette skal være likt ved alle utdanningssteder.  
  • Store utgifter for enkeltstudenter i forbindelse med praksis, slik som reise og midlertidig bosted, skal dekkes av en kompensasjons- eller støtteordning. Denne ordningen skal være statlig, men studiestedene må dekke utgiftene frem til en statlig ordning er på plass. 
  • Praksisveileder har hovedansvar for godkjenning av lærerstudenter.  
  • Studentene skal få tett oppfølging og ikke føle at de står alene og uhørt i praksisperioden. 

Les hele resolusjonen

Flere viktige organisatoriske saker

Pedagogstudentene har behandlet flere viktige organisatoriske saker. Blant annet har vi vedtatt etiske retningslinjer for organisasjonen, et nytt valgreglement, mandat for en mistillitskomite, at vi vil søke medlemskap i LNU og noen mindre vedtektsendringer. Den potensielt største organisatoriske saken handlet om et prosjekt for medlemskap og medlemsvekst. For å sikre medlemsvekst og medlemsnærhet har vi vedtatt egne satsningsområder for prosjektet den kommende landsmøteperioden:

  • Arbeide for å utvide antall fullt frikjøpte tillitsvalgte fra to til tre. 
  • Revidere mandatene til arbeidsutvalget, nestleder og leder.  
  • Arbeide for å styrke de aktive lokallagene, og gjøre Pedagogstudentene mer synlige på institusjonene 
  • Arbeide for å gi medlemskap i organisasjonen økt verdi, ved blant annet å legge til rette for flere faglige og sosiale tilbud for medlemmene. 
  • Særskilt fokusere på medlemmer som er studenter ved barnehagelærerutdanning og lektorutdanning. 
  • Arbeide for å styrke det lokale samarbeidet mellom Utdanningsforbundet og Pedagogstudentenes lokallag. 
  • Arbeide for å øke våre medlemmers fagforeningsbevissthet og gjøre det enkelt for medlemmer å melde overgang til Utdanningsforbundet. 

Les alle vedtak i protokoll for landsmøtet