Fattig student?

Kan du spare penger og hjelpe miljøet samtidig? Karen Elene Thorsen, kjent for blant annet Instagram-kontoen Fattig.student, tipser deg om hvordan du kan gjøre begge deler samtidig.

Av: Karen Elene Thorsen

Du er en student som kun lever på de 8000 kronene du får av stipend i måneden. Du kunne skaffet deg en deltidsjobb, men kanskje studiet ditt er krevende nok i seg selv, så du tar heller i bruk sparekontoen i nødstilfeller og satser på å leve på et strengt budsjett. Kanskje du studerer i en større by, der leieprisen er høy og du må punge ut med 6000 kroner i månedsleie. Da har du to små tusenlapper igjen å leve på – og det kan være vanskelig. 

Det er klart at shopping og cafébesøk forsvinner fra budsjettet, men det er enkelte ting man er nødt til å bruke penger på – for eksempel mat. Man kan leve ganske billig om man kun kjøper de billigste produktene på matbutikken. For eksempel ris, nudler og knekkebrød. Men så er ikke akkurat disse matvarene så næringsrike og bra for deg i lengden.

Så hvordan skal man kunne spise sunt, godt og samtidig billig? Svaret finner du faktisk i din egen søppelkasse.

Én tredjedel av all mat som produseres i verden blir kastet, og i Norge så er det faktisk oss forbrukere som står for 58 prosent av matsvinnet. Dette er ikke bare problematisk for global oppvarming. Du setter også fyr på din egen lommebok ved å konstant kaste middagsrester, brødskalker, brune bananer og utgåtte matvarer.

Som student hadde jeg ikke mer enn et par tusenlapper å leve på i måneden. Jeg hadde en drøm om å spare opp nok penger til å reise til Sør-Afrika mot slutten av skoleåret, men på bankkontoen min så det ikke ut som jeg hadde råd til å reise lengre enn en busstur inn til sentrum.

Det var ikke før jeg stod over matsøpla med en utgått matvare at jeg innså hvor alle pengene mine ble av. Jeg kastet dem. Hver eneste uke kastet jeg en haug med mat. Enten så hadde det gått ut på dato, eller så hadde det blitt glemt bort helt til det begynte å lukte og krype ut av kjøleskapet på egenhånd. Andre ganger kastet jeg det, bare fordi jeg ikke lengre hadde lyst på det. Jeg tok en helomvending på disse uvanene, og begynte å lage en plan på all maten jeg kjøpte inn. Jeg samkjørte ingredienser, sånn at restene fra gårsdagens middag kunne bli en ny. Maten jeg ikke hadde så lyst på, skulle forvandles til noe som fristet. Brødskalkene ble til krutonger, brune bananer ble til pannekaker, sliten frukt ble til smoothies og middagsrester ble til nye middager. Jeg sluttet å kaste mat på grunn av datostemplingen, og fulgte mine egne sanser i stedet. Jeg så, luktet og smakte.

Ved å gjøre de små endringene i matvanene mine, klarte jeg å halvere matbudsjettet mitt hver eneste måned. Jeg hadde råd til frukt, grønnsaker, fisk og grove fullkornsprodukter, men også sjokolade og vin når det lot seg gjøre. Til og med etter all hverdagsluksus, så hadde jeg penger igjen på konto – som gikk rett inn på sparekontoen og resulterte i drømmeturen til Sør-Afrika.

Ved å gjøre de små endringene i matvanene mine, klarte jeg å halvere matbudsjettet mitt hver eneste måned.

Det morsomste av alt, er at den beste måten å spare penger på som student også er det beste du kan gjøre for miljøet. Du kan selvfølgelig kutte ut engangsplast, spise mindre kjøtt, fly mindre og benytte deg mer av kollektiv transport – som er kjempeviktig for å redusere klimagassutslipp. Men det som gir raskest resultater for jordkloden vår er å redusere matsvinn.

Det er faktisk ikke så vanskelig heller. Man er bare nødt til å se på matvarene med nye øyne. Tacolefser trenger ikke bare å brukes til taco. Du kan lage lefsepizza, en deilig lunsjwrap eller tortillachips av lefserestene. Dersom gårsdagens tomatsuppe ikke frister like mye i dag, så kan den fryses ned og nytes senere, eller du kan bruke den som pizzasaus. Og når osten har blitt så liten at den ikke lengre kan kuttes opp med høvel, så kan den rives med rivjern. Vipps, så har du pizzabunn, pizzasaus og revet ost klart til å lage en deilig lefsepizza – uten å måtte dra på butikken.

Husk at du trenger ikke å ofre noe for å være med på klimadugnaden – du kan faktisk tjene penger på det.

Les mer om: