Alt du trenger å vite om veiledning av nyutdannede lærere

For mange lærere er overgangen fra utdanning til yrke krevende. Derfor bør du som nyutdannet lærer forvente å få veiledning i din første lærerjobb. Her er alt du trenger å vite om veiledning!

Hva er veiledning av nyutdannede lærere?

Det er ikke alt man kan lære i utdanningen. Noe lærer man først når man kommer ut i yrket. Veiledning av nyutdannede lærere handler om profesjonsutvikling og skal bidra til å skape sammenheng mellom utdanning og yrke. Veiledningen skal være en planlagt, systematisk og strukturert prosess som gjennomføres individuelt og i gruppe med en kvalifisert veileder.

Alle lærere som jobber i sin første lærerjobb i barnehagen eller skolen etter endt utdanning, bør få veiledning de to første årene i yrket.

Du bør forvente at gode arbeidsgivere tilbyr veiledning

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å ivareta deg som nyutdannet og det er arbeidsgiver sitt ansvar å tilby veiledning.

I dag ligger det klare forventinger og retningslinjer til grunn som sier at alle nyutdannede lærere bør få veiledning:

Med andre ord: Alt ligger til rette for at alle arbeidsgivere innen barnehage- og skolesektoren, tilbyr veiledning til alle nyutdannede lærere i barnehage og skole.

Vår oppfordring til alle våre medlemmer er derfor klar: Dere må forvente å få veiledning i deres første lærerjobb. Gode arbeidsgivere tilbyr veiledning. Det er derfor viktig å etterspørre veiledning når dere søker deres første jobb og før dere starter å jobbe.

Her kan du lese om hvordan du kan forhandle om lønn og arbeidsforhold i din første jobb

Hvilke forventinger kan du ha til veiledning i din første jobb

Det er utarbeidet nasjonale prinsipper for en veiledning. Disse prinsippene anbefaler Kunnskapsdepartementet, KS, PBL, organisasjonene for friskolene, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet og UHR at skal ligge til grunn for veiledningsordningene.

Basert på prinsippene bør du forvente følgende av veiledningsordningen du blir tilbud:

  • Omfang over to år:
    • Du bør få veiledning to første årene som ansatt i barnehage eller skole etter endt grunnutdanning, enten det er i fast eller midlertidig stilling.
  • Kvalifisert veileder:
    • Du bør få en kvalifisert veileder. Det vil si en som er lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer. Veilederen bør ikke ha et formelt lederansvar for deg.
  • Systematisk og planlagt veiledning:
    • Veiledningen bør være en planlagt, systematisk og strukturert prosess som gjennomføres individuelt og i gruppe.
    • Den bør gjennomføres etter en strukturert og målrettet plan
  • Nok tid som er avsatt til veiledning:
    • Det bør være avsatt tid til veiledningen for både deg og veilederen din.
    • Veiledningen bør skje så hyppig og med et så stort omfang at det bidrar til læring og utvikling. Pedagogstudentene mener den helst bør foregå annenhver uke.
    • Veiledningen bør gjennomføres og prioriteres på en systematisk måte de to første yrkesårene
  • Du må få være med å bestemme innholdet:
    • Veiledningen tilpasses dine forutsetninger og behov
    • Veiledningen bør tilpasses lokale forhold
    • Veiledningen bør videreutvikle din kompetanse og praksis
  • Gjennomføringen må tilpasses lokale forhold:
    • Veiledningen bør skje i samsvar med forskning og erfaringsbasert kunnskap om veiledning av nyutdannede lærere og betydningen av videre profesjonsutvikling i yrket
    • Veiledningen bør tilpasses lokale forhold og sammenheng med øvrige kompetansetiltak i barnehage og skole
  • Veiledningen skal utvikle, utfordre og støtte:
    • Veiledningen bør skape en overgang mellom utdanning og yrke som både ivaretar og utfordrer nyutdannede i utøvelsen av læreryrket
    • Veiledningen bør skaper en god sammenheng mellom den kvalifiseringen som skjer i utdanningen og videre profesjonsutvikling i yrket
    • Veiledningen bør inkludere, anerkjenner og bruker den nyutdannede som ressurs og bidragsyter i profesjonsfellesskapet
    • Veiledningen bør motivere deg til å videreutvikle seg og bli værende i yrket

Hvorfor mener Pedagogstudentene at alle nyutdannede må få veiledning?

Det er flere årsaker til at veiledning av nyutdannede er en kjernesak for Pedagogstudentene. Begrunnelsen for veiledningsordningen bygger på at enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen. Vi mener veiledning av nyutdannede er viktig fordi det kan bidra til å beholde flere i yrket, være utviklende for den enkelte lærer, være utviklende for hele profesjonsfellesskapet og fordi det er til det beste for barna og elevene.

1. Veiledning bidrar til å beholde gode lærere:

  • I dag er det et problem at 25 % av med lærerutdanning ikke starter å arbeide i yrket, og at av dem som starter i yrket, slutter 16 % i løpet av de første fem årene.
  • Det er ofte lærerne med best karakterer fra lærerutdanningen som slutter.
  • Det er store internasjonale studier som bekrefter at veiledning bidrar til å minske frafallet av nyutdannede lærere.
  • Lærere som har fått veiledning er mer dedikerte til læreryrket.
  • Ordningen bidrar til å dempe «praksissjokket».

2. Veiledning er utviklende for den enkelte lærer:

  • Gir dem trygghet og bidrar til bevisstgjøring av egen kompetanse
  • Er utviklende for de nyutdannede som yrkesutøvere
  • Gjør dem mer komfortable i rollen som barnelærer/lærer
  • Bidrar til å utvikle dyktige barnehagelærere og lærere
  • Sikrer en god overgang mellom utdanning og yrkesliv
  • Ordningen reduserer «praksissjokket».
  • De nytilsatte nyutdannede som har fått eller får veiledning er mer positive i vurderingen av sitt første år i jobb, sammenlignet med de som ikke har fått veiledning.

3. Veiledning er utviklende for profesjonsfellesskapet

  • Veiledning kan bidra til å støtte opp om barnehagen og skolen som arenaer for lærende fellesskap og profesjonsutvikling.
  • Veiledning er viktig for profesjonsutvikling i profesjonsfellesskapet
  • Den nyutdannedes ferske kunnskap og åpne blikk er et viktig bidrag inn i profesjonsfellesskapet. Hvilke systemer det er for å møte denne kunnskapen, har betydning for profesjonsutviklingen.

4. Veiledning er til det beste for elevene og barna

  • Det bør ikke være slik at foreldre er usikre på om den nyutdannede læreren får den hjelpen og støtten han/hun trenger som ny lærer. Det skal føles like trygt å få en fersk som en erfaren lærer.
  • Internasjonale studier viser også at veiledning kan ha gode effekter på elevenes resultater


Veiledning av nyutdannede lærere – hva har skjedd, og hva skjer videre?

Siden 2016 har det vært en svært positiv utvikling i arbeidet vårt med å sørge for at alle nyutdannede lærere skal få veiledning. Vi oppsummerer: Hva har skjedd, hva skjer videre? Hva gjør vi? 

Hva er situasjonen for veiledningsordningen i dag?

Det har siden 2003 vært et program for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole. I 2009 ble dette programmet nedfelt i en intensjonsavtale mellom KS og KD, som har blitt videreført i Kvalitetsavtalen (2014) dem imellom, der det står at de skal;

  • Arbeide målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring.


Begrunnelsen for veiledningsordningen bygger på at enkelte sider ved yrkesutøvelsen læres best i yrkeslivet, og at lærerutdanningen ikke fullt ut kan forberede lærerstudentene på hverdagen i skolen og barnehagen. Det er i dag en stadig økende oppmerksomhet rundt overgangsfasen fra utdanning til yrke.

Evaluering av dagens veiledningsordning viser at det er tilfeldig om nye lærere får veiledning

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet evaluerte Rambøll den forrige veiledningsordningen. Evalueringen av ordningen (Rambøll 2016) viser at det fortsatt er tilfeldig hvem som får veiledning. De nyeste evalueringene gir oss nyttig kunnskap om hvordan tidligere ordninger har fungert:

  • 4 av 10 nyutdannede lærere får ikke veiledning
  • Nesten halvparten av de som får veiledning, får det kun annenhver måned eller sjeldnere
  • I realiteten betyr dette 7 av 10 aldri, eller nesten aldri, får veiledning
  • Det er stor variasjon i organisering, avsatt tid til veiledning, hvem som veileder og innhold i veiledningen.
  • Veiledningen gjør de nyutdannede lærerne tryggere i lærerrollen
  • De nyutdannede som har fått veiledning har mer positiv vurdering av sitt første år i jobb, sammenlignet med dem som ikke har fått veiledning.
  • Evalueringen viser at prakissjokket er reelt, og at veiledningen ser ut til å dempe praksissjokket. Veiledningen har positiv betydning for utviklingen for de nyutdannede.
  • Veiledningen bedrer overgangen til yrkeslivet og bidrar til å utvikle gode lærere.

Positive utviklingstrekk for en nasjonal veiledningsordning

Stortinget har vedtatt at det skal bli nasjonale rammer for veiledningsordningen
Høsten 2016 la stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes fra Sosialistisk Venstreparti fram et representantforslag for Stortinget der de blant annet foreslo «Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere».

Saken ble behandlet i Stortinget 23. februar 2017. Da stod alle partier samlet for å få på plass nasjonale rammer som sikrer at alle nyutdannede lærere skal få veiledning. Stortinget vedtok enstemmig:

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.

Alle partier står samlet om veiledning

Da Stortinget behandlet representantforslaget om veiledning fremhevet partiene behovet for at nyutdannede lærere skal få veiledning. Flere av stortingsrepresentantene skrøt også av Pedagogstudentenes arbeid og engasjement i saken. 

Regjeringen følger opp veiledning i Granavolden-plattfomen

Regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF følger opp stortingsvedtaket i den politiske plattformen for regjeringen som ble vedtatt på Granavolden. Der slår regjeringen fast at de vil:

  • Følge opp nasjonale rammer for en mentorordning for nyutdannede lærere

Pedagogstudentene er svært glad for at regjeringen forplikter seg til å følge opp stortingsvedtaket gjennom at de vil etablere nasjonale rammer for ordningen. Vi mener også det er positivt at regjeringen som en del av lærersatsningen sin vil:

  • Fortsette arbeidet med å styrke lærerutdanningene, blant annet gjennom strategien «Lærerutdanning 2025».

I regjeringen sin langsiktige strategi Lærerutdanning 2025 er veiledning av nyutdannede et sentralt tema. Vi synes derfor at det er svært positivt at regjeringen ønsker å følge opp denne satsingen spesielt.

Veiledning er et prioritert tiltak i Lærerutdanning 2025

Lærerutdanning 2025 er en nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Bedre samarbeid mellom skoler og lærerutdanninger, barnehager og barnehagelærerutdanninger er et av fire overordnede mål i strategien.
Universitets- og høyskolesektoren, lærerorganisasjonene, Pedagogstudentene, KS og andre relevante aktører har vært involvert i utviklingen av strategien.
Profesjonsutvikling for nyutdannede er ett av de sentrale innsatsområdene og tiltakene i strategien.

Målbildet for innsatsområdet i 2025 er:

  • Lærerutdanningsinstitusjonene har tilbud om veilederutdanning rettet mot ulike veiledningsfunksjoner i barnehage og skole
  • Lærerutdanningsinstitusjonene er oppmerksomme på studentenes overgang fra utdanning til yrke og forbereder studentene til å bidra i et profesjonsfellesskap på sin arbeidsplass
  • Alle barnehage- og skoleeiere har en veiledningsordning som omfatter alle nyutdannede lærere
  • Profesjonsfellesskapene i barnehager og skoler bidrar til god innføring i læreryrket

Pedagogstudentene har selv bidratt med innspill til utformingen av strategien. Samarbeid mellom skoler, barnehager og lærerutdanninger er viktig for en vellykket veiledningsordning. Vi mener derfor det er svært positivt at veiledning av nyutdannede er et sentralt innsatsområde i denne langsiktige strategien.

Partene utvikler en avtale om nasjonale rammer for en veiledningsordning

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere i stortingsvedtaket.
Regjeringen har bestemt at nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole vil omfatte:

  • en avtale mellom berørte parter om ordningen
  • en skriftlig faglig veileder som kan gi råd om god veiledning
  • et utdanningstilbud i veiledning.

Følgende parter har utviklet og blitt enige om nasjonale prinsipper og forpliktelser knyttet til veiledningen: Kunnskapsdepartementet, KS, Private Barnehagers Landsforbund, friskolene, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og UHR-lærerutdanning.

Høsten 2018 skrev partene under på hvilke nasjonale prinsipper som bør ligge til grunn for veiledningen og hvordan alle partene ønsker å forplikte seg for å støtte arbeidsgiverne i deres ansvar for å sørge for at alle nyutdannede lærere får veiledning.

Penger over statsbudsjettet

Regjeringen har bevilget 60 millioner som en tilskuddordning for veiledning i 2019-2020.Tilskuddet skal bidra til at nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen får veiledning av god kvalitet slik at flere får en god overgang fra utdanning til yrke og blir værende i skolen. I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 60 millioner kroner til slik veiledning for skoleåret 2019-2020.

Målet er at de nasjonale rammene skal gjelde fra barnehage- og skolestart 2018. Pedagogstudentene registrerer at regjeringen ikke følger opp med konkrete midler til implementeringen av de nasjonale rammene i statsbudsjettet 2018.

Tilskuddet skal bidra til at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for å ha veiledningsordninger lokalt og styrke veiledning til den enkelte nyutdannede nytilsatte lærer. Tilskuddsmottaker velger selv hvordan veiledningen organiseres og gjennomføres, men veiledningen skal være i tråd med prinsippene i «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole».

Tilskuddet skal brukes til direkte kostnader knyttet til planlegging og gjennomføring av veiledningen.

Pedagogstudentene mener det er veldig positivt at regjeringen har bevilget penger til veiledningen, men vi mener Vi jobber også for at tilskuddsordningen må videreføres de neste årene.

Utdanningsdirektoratet har laget en faglig veileder

Den faglige veilederen er ment å beskrive kjennetegn på gode veiledningsordninger og eksempler på hvordan man kan etablere og videreutvikle en veiledningsordning lokalt.

Hva gjør Pedagogstudentene?

  • Vi arbeider for at arbeide for at veiledningsordning for nyutdannede og nytilsatte lærere i barnehage og skole blir en forskriftsfestet og tariffestet ordning med nødvendig finansiering.
  • Vi arbeider for at tilskuddordningen må utvides til å gjelde alle nye lærere, altså også de i barnehagen og videregående og utvides og videreføres i statsbudsjettet 2020.
  • Vi følger opp forpliktelsene våre:
    • Bidra til erfaringsutveksling mellom lærerutdanningene og praksisfeltet når det gjelder nyutdannede læreres behov
    • Gjøre prinsippene og forpliktelsene kjent for lærerstudenter, oppmuntre dem til å etterspørre veiledning og være aktive og tydelige på egne behov i veiledningen

Pedagogstudentene mener at regjeringen må prioritere

  • Å forskriftsfeste veiledningsordningen
  • Å sørge for god implementering av de nasjonale rammene
  • Å sørge for at veiledningsordningen blir godt finansiert
  • Å gi arbeidsgiver et tydeligere ansvar og forpliktelse til å følge opp ved å tilby veiledning til alle nyutdannede lærere, gjennom en forskriftsfesting av de nasjonale rammene
  • Å sørge for at det utdannes flere lærere med formell veilederkompetanse
  • Å kartlegge hvorvidt flere nyutdannede lærere omfattes av ordningen fremover

Å ivareta nyutdannede lærere – mer enn veiledning

Pedagogstudentene mener det er flere tiltak som kan bedre at flere nyutdannede lærere forblir i yrket, og som kan styrke profesjonsutviklingen for nyutdannede.

Profesjonsutvikling for nyutdannede kan innebære følgende tiltak:

1. En veiledningsordning med nasjonale rammer som sikrer at alle nyutdannede får tilbud om veiledning. En nasjonal veiledningsordning bør innebære:

  • En lovfestet rett og plikt
  • Avsatt tid for veisøker og veileder
  • Kvalifiserte veiledere med formell veilederkompetanse (30 studiepoeng)
  • En regulering på hyppighet og varighet av veiledningen
  • Kompensasjon for veileder og veisøker
  • Den nyutdannedes behov må være førende for veiledningen
  • Ulik organisering og tematikk

2. Avsatt tid utover veiledningen

  • 20 % redusert undervisningsplikt og avsatt tid til faglig ajourføring og for- og etterarbeid for de nyutdannede de to første årene i jobb

3. En god kultur for imøtekomme de nyutdannede:

  • Støttende profesjonsfellesskap
  • Et bevisst lederskap som gir differensierte og tilpassede oppgaver til de nyutdannede.
  • Interesse for å se verdien av det de nyutdannede bidrar med inn i profesjonsfellesskapet av fersk kunnskap og kompetanse.

4. En ordning som muliggjør at lærere i både barnehage og skole får formell veilederutdanning. Det innebærer blant annet:

  • Nok gode og relevante videreutdanningstilbud
  • Lærere får dekt alle utgifter i forbindelse med videreutdanningen
  • Videreutdanning i veiledning innenfor arbeidstiden
  • Praktisk tilrettelegging ved arbeidsplassen.

Pedagogstudentene mener disse tiltakene, i tillegg til å beholde gode nyutdannede lærere i yrket, vil kunne styrke praksisopplæringen i lærerutdanningen samt være utviklende for hele profesjonsfellesskapet.

 

Referanser og ressurser:

Veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole

Rambøll 2016 Sluttrapport Evaluering av veiledningsordningen

Rambøll 2015 Delrapport evaluering av veiledningsordningen

Gnist indikatorrapport 

Utdanningsdirektoratet sin faglige veileder

Tilskudd til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Representantforslag om nasjonal veiledningsordning

Rapport om lærerrollen 2016

Brandmo, Christian; Tiplic, Dijana & Elstad, Eyvind (2014). The achievement goal theory as an approach to study school principals‟ leadership motivation . Problems of Education in the 21st Century. ISSN 1822-7864. 58, s 27- 38

Ingersoll, R. M. & Smith, T. M. (2004). Do teacher induction matter? NAASP Bulletin, 88 (638), 28-40.

Ingersoll, R. M. & Strong, M. (2011). The impact of induction and mentoring: programs for beginning teachers: a critical review of research. Review of Educational Research, 81 (2), 201-23

Parker, M. A., Ndoye, A. & Imig, S. R. Ingersoll, R. M. & Smith, T. M. (2004). Do teacher induction matter? NAASP Bulletin, 88 (638), 28-40.

Totterdell & Arrowsmith, (2007) A systematic review of the research evidence on the induction of newly qualified teachers. Paper presented at the ECER annual Conference Ghent University, Belgium. (basert på 75 ulike studier)

Houston, W. R., McDavid, T, & Marshall, F. (1990). Effects of experienced support teacher assistance on first-year teacher confidence, satisfaction and plans to continue teaching. In A study of the induction of 300 first year teachers and their mentors, 1989-90. Houston, TXT: Texas Education Agency, Houston, Independent School District and University of Houston.

Spuhler, L. & Zetler, A. (1995). Montana beginning teacher support program: final report. Helena, MT: Montana State Board